Teleskoper, i moderne betydning av ordet, ble først oppfunnet og brukt til astronomiske formål av den berømte nederlandske matematikeren og astronomen Galelio. Han oppfant ikke bare teleskopet, men var også den første som brukte det i astronomi. Og selv om noen hevder at andre mennesker tidligere kan ha oppfunnet teleskoper, vet vi at det ikke er bevis for dette. Men er det sant?
Teleskoper ble kanskje oppfunnet og brukt i mange eldgamle sivilisasjoner lenge før Galileo, men de ble ikke mye brukt. Layard-objektivet, også kjent som Nimrud lens - en 3000 år gammel bergkrystall oppdaget ved det assyriske palasset Nimrud i Irak – kan være et perfekt bevis på det.
Linsen til Nimrud er litt oval og ble sannsynligvis slipt på et lapidært hjul. Brennvidden er omtrent 12 centimeter og brennpunktet er omtrent 11 centimeter (4.5 tommer) fra den flate siden, tilsvarende et 3X forstørrelsesglass.
Assyrerne brukte det sannsynligvis som et forstørrelsesglass, et brennende glass for å starte branner ved å konsentrere sollys, eller som dekorativt innlegg. Tolv hulrom ble opprettet på linseoverflaten under sliping, og de ville ha inneholdt en fanget væske, mest sannsynlig nafta eller en annen væske fanget i den rå krystallen.
Selv om noen forskere tror at de gamle assyrerne brukte nimrud linse som en del av et teleskop, for å forklare deres sofistikerte kunnskap om astronomi, hevder de fleste andre forskere at den optiske kvaliteten på linsen ikke ser ut til å være tilstrekkelig for å se fjerne planeter.
Troen på at nimrud linse var en teleskoplinse oppsto fra det faktum at de gamle assyrerne så Saturn som en gud omgitt av en ring av slanger, deres tolkning av Saturns ringer sett gjennom et teleskop av lav kvalitet.
I 1980 oppdaget en gruppe arkeologer fra University of Chicago Nimrud-linse mens du graver ut palasset til Nimrud, en gammel assyrisk by i Irak. De fant linsen begravd blant andre glassbiter med lignende utseende, som lignet emalje fra en gjenstand i oppløsning, muligens tre eller elfenben.
Teleskopet er utstilt i sak 9 i Lower Mesopotamian Gallery i rom 55 på British Museum. Nimrud-linsens eksistens beviser én ting sikkert: Galileo oppfant ikke det første teleskopet.
En annen linse, muligens datert til det femte århundre f.Kr., ble oppdaget i en hellig hule på Ida-fjellet på Kreta. Den var av høyere kvalitet og kraftigere enn Nimrud linse.
Pompeii, en eldgammel by nær Napoli, Italia, ble gravlagt ved utbruddet av Vesuv i 79 e.Kr. Plinius og Seneca, antikke romerske forfattere, beskriver en linse brukt av en gravør i Pompeii. For å si, kan du finne en rekke ledetråder og bevis som tyder på at teleskoper ble oppfunnet og brukt i mange eldgamle sivilisasjoner lenge før Galelio.
Assyrerne ble erobret av det persiske riket på 6-tallet f.Kr., hvoretter de adopterte persisk kultur og praksis. Det assyriske folket antas å ha vært de første som studerte astronomi systematisk så tidlig som på 7-tallet f.Kr. De brukte sin kunnskap om geometri, aritmetikk og astrologi – kombinert med en lidenskap for observasjon – for å bygge en av de største sivilisasjonene som noen gang har eksistert.
Derfor kan verktøy som Nimrud-linsen kan brukes av gamle assyrere til å observere stjerner og registrere informasjon om dem - et tidlig eksempel på hva som kan betraktes som vitenskap i stedet for bare overtro eller magi.
I følge noen forskere utviklet det gamle folket i Assyria en unik linse for å fokusere lys fra fjerne objekter slik at den virker stor nok til å se klart. Resultatet ble en optisk enhet kjent som den "astronomiske doble druestilken" eller som vi kjenner den i dag: verdens første teleskop.
