I mytologiens og eldgamle legender finnes det en elv innhyllet i mystikk og mystikk, kjent som Sambation-elven.
Sambation-elven sies å ligge dypt i hjertet av Asia, og omfatter landene som nå er kjent som Iran og Turkmenistan. Det antas å ha betydelig religiøs og kulturell betydning, med omtaler som dateres tilbake til bibelsk tid.
I følge eldgamle tekster besitter Sambationelven ekstraordinære kvaliteter. Den flyter raskt fra mandag til fredag, men går på mystisk vis helt i stå på sabbatsdagen, noe som gjør det umulig for noen å krysse vannet. Denne gåtefulle egenskapen har utløst utallige legender og fortellinger gjennom historien.
En fremtredende myte knyttet til Sambation-elven dreier seg om Israels ti tapte stammer.
I følge legenden, 10 av de opprinnelige 12 hebraiske stammene, som under ledelse av Josva tok Kanaan, det lovede land, i besittelse etter Moses' død. De ble kalt Aser, Dan, Efraim, Gad, Issaskar, Manasse, Naftali, Ruben, Simeon og Sebulon – alle sønner eller sønnesønner av Jakob.
I 930 f.Kr. dannet de 10 stammene det uavhengige kongeriket Israel i nord, og de to andre stammene, Juda og Benjamin, opprettet kongeriket Juda i sør. Etter erobringen av det nordlige riket av assyrerne i 721 f.Kr., ble de 10 stammene forvist av den assyriske kongen, Shalmaneser V.
Historien forteller om disse 10 eksilstammene som søkte tilflukt ved Sambation-elvens bredder for å unnslippe kriger og forfølgelse. De, sammen med deres hellige gjenstander, ble beskyttet av elvens overnaturlige krefter, noe som gjorde stedet utilgjengelig for utenforstående.
Ettersom århundrene gikk, ble Sambation-elven synonymt med mystikk og lengselen etter de tapte stammene. Mange oppdagere og eventyrere ble lokket av elvens fortryllende aura, og forsøkte å låse opp dens hemmeligheter og finne de skjulte stammene.
Utallige ekspedisjoner ble organisert, men viste seg nytteløse, da Sambationelven forble ugjennomtrengelig. Noen legender sier at vannet i elven er for grunt til å la skip passere, mens andre hevder at det er en trosprøve for de som søker de tapte stammene.
På 17-tallet brukte Menasseh ben Israel legenden om de tapte stammene til å bønnfalle med hell om opptak av jøder til England under Oliver Cromwells regime. Folk som til forskjellige tider ble sagt å være etterkommere av de tapte stammene inkluderer de assyriske kristne, mormonene, afghanerne, Beta Israel i Etiopia, de amerikanske indianerne og japanerne.
Blant de mange immigrantene til staten Israel siden opprettelsen i 1948 var noen få som på samme måte hevdet å være rester av de ti tapte stammene. Etterkommerne av Judas og Benjamins stammer har overlevd som jøder fordi de fikk vende tilbake til hjemlandet etter det babylonske eksilet i 586 f.Kr.
De siste årene har forskere og oppdagelsesreisende forsøkt å avdekke Sambation-elvens eksakte oppholdssted, med foreslåtte steder som strekker seg fra den vanlige mistenkte som Mesopotamia til Kina. Andre forsøk har plassert Sambation-elven i Armenia, der et eldgammelt rike lå i den østlige delen av Anatolia og den sørlige Kaukasus-regionen, Sentral-Asia (spesielt Kasakhstan eller Turkmenistan), og Transoxiana, en historisk region som omfatter deler av dagens Usbekistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.
I dag forblir Sambation-elven innhyllet i legender, og fremkaller undring og intriger hos dem som hører historiene. Mens den slynger seg gjennom det frodige landskapet i Asia, fortsetter den å lokke eventyrere og lærde fra hele verden til å låse opp dens hemmeligheter og avsløre skjebnen til de tapte stammene i Israel.