Messel Pit er et velkjent UNESCOs verdensarvsted i Tyskland, kjent for sin eksepsjonell bevaring av fossiler fra eocen-epoken for rundt 48 millioner år siden.
Krister Smith fra Senckenberg Research Institute and Museum i Frankfurt, Tyskland, og Agustn Scanferla fra Universidad Nacional de La Plata i Argentina ledet et team av eksperter til en fantastisk oppdagelse i Messel-gropen. Studien deres, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Mangfold 2020, ga ny innsikt i den tidlige utviklingen av slanger. Teamets forskning avslører et eksepsjonelt fossil av en slange med infrarødt syn, noe som fører til en ny forståelse av det gamle økosystemet.
Ifølge deres forskning, en slange som tidligere ble klassifisert som Palaeopython fischeri er faktisk medlem av en utdødd slekt av innsnevring (ofte kjent som boas eller boids) og er i stand til å lage et infrarødt bilde av omgivelsene. I 2004 oppkalte Stephan Schaal slangen etter tidligere tysk minister, Joschka Fischer. Ettersom den vitenskapelige studien avslørte at slekten utgjorde en annen avstamning, ble den i 2020 overført til den nye slekten Økonstriktor, som er relatert til den søramerikanske boasen.
Komplette skjeletter av slanger finnes bare sjelden på fossile steder rundt om i verden. I denne forbindelse er Messel Pit UNESCOs verdensarvliste nær Darmstadt et unntak. "Til dags dato kan fire ekstremt godt bevarte slangearter beskrives fra Messel-gropen," forklarte Dr. Krister Smith fra Senckenberg Research Institute og Natural History Museum, og han fortsatte, «Med en lengde på omtrent 50 centimeter var to av disse artene relativt små; arten tidligere kjent som Palaeopython fischer, derimot, kunne nå en lengde på mer enn to meter. Selv om den først og fremst var terrestrisk, var den sannsynligvis også i stand til å klatre opp i trær.»
En omfattende undersøkelse av Økonstriktor fischeri's nevrale kretser avslørte enda en overraskelse. De nevrale kretsløpene til Messel-slangen ligner på de til nyere store boaer og pytonslanger – slanger med groporganer. Disse organene, som er plassert mellom de øvre og nedre kjeveplatene, gjør det mulig for slanger å konstruere et tredimensjonalt termisk kart over miljøet sitt ved å blande synlig lys og infrarød stråling. Dette gjør at krypdyrene lettere kan lokalisere byttedyr, rovdyr eller gjemmesteder.
Imidlertid i Eoconstrictor fischeri disse organene var bare til stede på overkjeven. Dessuten er det ingen bevis for at denne slangen foretrakk varmblodige byttedyr. Til nå kunne forskere bare bekrefte kaldblodige byttedyr som krokodiller og øgler i magen og tarminnholdet.
På grunn av dette kommer forskergruppen til den konklusjon at de tidlige groporganene fungerte for å forbedre slangenes sansebevissthet generelt, og at de, med unntak av nåværende constrictorslanger, ikke først og fremst ble brukt til jakt eller forsvar.
Oppdagelsen av godt bevart eldgammelt fossil slange med infrarødt syn kaster nytt lys over det biologiske mangfoldet i dette økosystemet for over 48 millioner år siden. Denne studien er et bemerkelsesverdig eksempel på hvordan vitenskapelig forskning innen paleontologi kan gi verdi til vår forståelse av den naturlige verden og utviklingen av livet på jorden.
