Appalachian Trail, som strekker seg over 2,000 miles og 14 stater, tiltrekker seg eventyrere fra hele verden som søker spenningen og utfordringen med å vandre gjennom den fantastiske villmarken. Imidlertid har denne pittoreske stien også sin del av farer og mysterier.
Et slikt mysterium dreier seg om forsvinningen av Geraldine Largay, en 66 år gammel pensjonert luftvåpensykepleier, som la ut på en solo-tur gjennom Appalachian Trail sommeren 2013. Til tross for sin omfattende turerfaring og nøye planlegging, forsvant Largay sporløst. Denne artikkelen graver i den forvirrende saken om Geraldine Largay, hennes desperate kamp på 26 dager for å overleve, og spørsmålene den reiser om sikkerhetstiltak på stien.
Reisen begynner
Geraldine Largay, kjærlig kjent som Gerry, var ikke fremmed for langdistanseturer. Etter å ha utforsket mange stier i nærheten av hjemmet sitt i Tennessee, bestemte hun seg for å utfordre seg selv med det ultimate eventyret – å vandre i hele lengden av Appalachian Trail. Med ektemannens støtte og oppmuntring la hun ut på tur i juli 2013.
Kommer bort fra stien
Largays reise tok en uventet vending om morgenen den 22. juli 2013. Mens hun gikk alene, svingte hun av stien for å finne et bortgjemt sted å avlaste seg selv. Lite visste hun at denne øyeblikkelige omveien ville føre til at hun forsvant og en desperat kamp for å overleve.
En desperat bønn
To uker etter å ha vandret utenfor stien, etterlot Largay en hjerteskjærende bønn i notatboken hennes. Datert 6. august 2013 var ordene hennes et hjemsøkende budskap til verden:
«Når du finner kroppen min, vennligst ring mannen min George og datteren min Kerry. Det vil være den største godhet for dem å vite at jeg er død og hvor du fant meg – uansett hvor mange år fra nå.» — Geraldine Largay
Den dagen hun forsvant, var George Largay ikke så langt unna stedet. Han hadde kjørt til Route 27 Crossing, som var en 22-mils reise fra krisesenteret der hun sist ble sett. Hun hadde forsøkt å fullføre den 2,168 mil lange Appalachian-løypa, og hadde allerede tilbakelagt over 1,000 mil.
I samsvar med tradisjonen med langdistansevandring, hadde Largay gitt seg selv et stinavn, som tilfeldigvis var "Inchworm". George hadde sjansen til å møte sin kone av og til for å skaffe henne forsyninger og tilbringe litt tid med henne.
Den omfattende leteinnsatsen
Largays forsvinning utløste en massiv søk- og redningsinnsats, med hundrevis av frivillige og fagfolk som gjennomsøkte området rundt Appalachian Trail. I løpet av de neste ukene inkluderte søketeamet også fly, statspoliti, nasjonalparkvakter og brannvesen. Dessverre skjulte de ukenes kraftige nedbør stien, noe som gjorde søket vanskeligere. De forfulgte turgåeres tips, skurte sidestier og satte hunder til å lete. Til tross for deres ytterste dedikerte innsats, forble Largay unnvikende i over to år.
Tvilsom respons og sikkerhetstiltak
Oppdagelsen av Largays levninger i oktober 2015 reiste spørsmål om responsen fra søke- og redningsteam og de generelle sikkerhetstiltakene på plass på Appalachian Trail. Noen kritikere hevdet at søkeinnsatsen burde vært mer grundig, mens andre fremhevet behovet for forbedrede kommunikasjonsverktøy og infrastruktur langs stien.
De siste 26 dagene
Largays telt, sammen med dagboken hennes, ble oppdaget omtrent to mil utenfor Appalachian Trail. Dagboken ga et innblikk i hennes desperate kamp for å overleve de siste dagene hennes. Den avslørte at Largay hadde klart å overleve i minst 26 dager etter å ha gått seg vill, men til slutt bukket under for eksponering, mangel på mat og vann.
Det kan ses i dokumentene at Largay forsøkte å sende tekstmelding til mannen sin da hun gikk seg vill mens hun gikk. Klokken 11 den dagen sendte hun en melding som lød: «I noen problemer. Kom av stien for å gå til br. Nå tapt. kan du ringe AMC til c hvis en løypeholder kan hjelpe meg. Et sted nord for skogsveien. XOX."
Dessverre kom teksten aldri frem på grunn av dårlig eller utilstrekkelig mobiltjeneste. I et forsøk på å nå et bedre signal, gikk hun høyere og prøvde å sende den samme meldingen 10 ganger til i løpet av de følgende 90 minuttene, før hun slo seg til ro for natten.
Dagen etter forsøkte hun uten hell å sende tekstmelding igjen klokken 4.18 og sa: «Tapt siden i går. Utenfor stien 3 eller 4 miles. Ring politiet for hva du skal gjøre. XOX." Dagen etter var George Largay blitt bekymret og den offisielle letingen begynte.
Et lik ble funnet
I oktober 2015 kom en skogmann fra den amerikanske marinen over noe rart – en «mulig kropp». Løytnant Kevin Adam skrev om tankene sine den gangen, og sa: "Det kunne ha vært en menneskekropp, dyrebein, eller hvis det var en kropp, kan det ha vært Gerry Largay?"
Da han kom til stedet, forsvant Adams tvil. «Jeg så et flatt telt, med en grønn ryggsekk utenfor og en menneskeskalle med det jeg trodde var en sovepose rundt. Jeg var 99 % sikker på at dette var Gerry Largays.»
«Leirplassen var vanskelig å se med mindre du var rett ved siden av den.» — Løytnant Kevin Adam
Campingplassen lå bortgjemt i et tett skogområde som lå nær både marinen og offentlig eiendom. Largay hadde konstruert en provisorisk seng av små trær, furunåler og muligens litt skitt slik at teltet hennes ikke skulle bli vått.
Andre grunnleggende turartikler som ble funnet på campingplassen inkluderer kart, en regnfrakk, et romteppe, hyssing, Ziploc-vesker og en lommelykt som fortsatt fungerte. Små menneskelige påminnelser ble også oppdaget, for eksempel en blå baseballhette, tanntråd, et halskjede laget med en hvit stein og hennes hjemsøkende notatbok.
De tapte mulighetene
Det var også bevis på tapte muligheter: en åpen baldakin i nærheten der hun lett kunne vært sett fra himmelen hvis teltet hennes hadde vært under. I tillegg hadde Largay også forsøkt å sette brann, foreslo Adam, og la merke til trær i nærheten som hadde blitt svidd svart, tilsynelatende ikke fra lyn, men av menneskelige hender.
En påminnelse om sikkerhetstiltak
Largays sak tjener som en sterk påminnelse om viktigheten av sikkerhetstiltak for turgåere på Appalachian Trail og andre langdistansestier. Appalachian Trail Conservancy understreker behovet for turgåere å bære viktige navigasjonsverktøy, nok mat og vann, og dele reiseruten sin med noen hjemme. Regelmessige innsjekkinger og beredskap kan utgjøre en betydelig forskjell for å sikre turgåernes sikkerhet.
Lære av fortiden
Forsvinningen og den tragiske bortgangen til Geraldine Largay etterlot en varig innvirkning på turmiljøet og de som elsket henne. Saken hennes tjener som en påminnelse om villmarkens uforutsigbare natur og behovet for forsiktighet selv for erfarne turgåere.
Largays sak førte til en gjennomgang av søk- og redningsprotokoller på Appalachian Trail. Erfaringer fra tragedien hennes har ført til forbedringer i sikkerhetstiltak, inkludert forbedret kommunikasjonsinfrastruktur og økt bevissthet om potensielle risikoer forbundet med fotturer i avsidesliggende områder.
Hedre Geraldine Largay
Selv om livet hennes ble forkortet, lever Geraldine Largays minne videre gjennom kjærligheten og støtten fra familie og venner. Plasseringen av et kors på stedet der teltet hennes en gang sto, tjener som en høytidelig påminnelse om hennes varige ånd og utfordringene som står overfor de som våger seg ut i villmarken.
Siste ord
De forsvinning og død av Geraldine Largay på Appalachian Trail er fortsatt en uforglemmelig tragedie som fortsetter å hjemsøke hodet til turgåere og naturentusiaster. Samtidig fungerer hennes desperate kamp for å overleve, som dokumentert i dagboken hennes, som et vitnesbyrd om den ukuelige menneskelige ånden i møte med motgang.
Når vi reflekterer over hennes tragiske historie, la oss huske viktigheten av beredskap, sikkerhetstiltak og behovet for kontinuerlige forbedringer i løypeforvaltningen for å sikre trivselen til turgåere som våger å legge ut på denne episke reisen.
Etter å ha lest om Geraldine Largay, les om Daylenn Pua, en 18 år gammel turgåer, som forsvant etter å ha satt ut for å gå Haiku Stairs, på Hawaii.
